Undertekster gjennom høstmørket: slik holder du tekstingen ryddig

Hvorfor høsten tester tekstingen din

Når dagene blir kortere, tetner produksjonskalenderen seg til. Høstens program, intervjuserier, kurs og opptak fra arrangementer skal ut før jul, og tekstingen blir ofte den delen som presses til slutt. Det er da feilene sniker seg inn: en linje som står for lenge, en setning som brytes midt i et uttrykk, en æ som er blitt til noe helt annet i eksporten.

Jeg har undervist i teksting i flere år, og mønsteret er det samme hver høst. Ikke fordi folk kan mindre, men fordi rutinene ikke er laget for et høyt tempo. En rutine som fungerer i en rolig uke, holder ikke alltid når tre videoer skal leveres samme dag. Denne teksten handler om å bygge en arbeidsgang som tåler de neste månedene.

Poenget er ikke å jobbe mer, men å bestemme ting på forhånd. Hva er maksimal linjelengde hos dere? Hvor lenge skal en tekst stå? Hvem leser gjennom til slutt? Når svarene ligger fast, går selve arbeidet raskere.

Sett faste rammer før sesongen starter

Begynn med en enkel stilfil, helt vanlig tekst, som alle på prosjektet har tilgang til. Skriv inn hvor mange tegn du tillater per linje, at du bruker maks to linjer, og hvor lenge en tekst som minimum skal stå på skjermen. Mange velger rundt tjue tegn i sekundet som øvre grense for lesetempo, men det avhenger av publikummet og av hvor krevende språket er.

Legg også inn hvordan dere skriver tall, klokkeslett og forkortelser, og om dere bruker anførselstegn for sitater. Slike valg virker små, men de er nettopp det som gjør at en serie med ti episoder ser ut som ett produkt og ikke ti.

Bruk en kvarters tid på å teste rammene på en gammel video før du bruker dem på en ny. Da ser du raskt om grensene er realistiske, eller om de gir deg linjer som må brytes på tvang.

• Maks to linjer per undertekst
• Fast grense for tegn per linje
• Minste visningstid per tekst
• Én felles regel for tall og forkortelser

Linjebrudd som følger språket

Et godt linjebrudd følger meningen. Del helst ved komma, ved bindeord eller der en leddsetning begynner. Unngå å skille preposisjon fra det ordet den hører til, eller en artikkel fra substantivet. På norsk er sammensatte ord en fallgruve: et langt ord kan tvinge frem et brudd som ser merkelig ut, og da lønner det seg å omskrive litt heller enn å hogge ordet i to.

Når du jobber under tidspress, er det fristende å la programvaren bryte linjene automatisk. Det går ofte greit, men se spesielt etter brudd rett før et tallord eller et egennavn. Leseren stopper opp i et sekund, og det sekundet er nok til å miste neste setning.

Les teksten høyt mens du ser på bildet. Hører du en pause der linjen bryter, er bruddet trolig riktig. Hører du ingen pause, eller en pause midt i en tanke, bør du flytte det.

Kontroller automatiske tekster med vinterfrakk på

Automatisk transkribering sparer mye tid, men den må gjennomgås linje for linje. De vanligste feilene i norsk er forvekslede ord som høres like ut, dialektord som tolkes som noe annet, og egennavn som skrives på flere måter i samme video. Kontroller også at æ, ø og å er med overalt, og at ingenting er blitt til spørsmålstegn eller rare symboler etter eksport.

Gå gjennom filen i to omganger. Første gang retter du innholdet mens du hører lyden. Andre gang leser du uten lyd, som seeren ville gjort på en stum skjerm, og ser etter stavefeil, doble mellomrom og tegnsetting.

Merk deg også hvor teksten kommer tidlig eller sent i forhold til talen. Automatiske verktøy plasserer ofte tiden ved første lyd, ikke ved første ord, og det kan gi en liten forsinkelse som du må justere for hånd.

• Rett innhold med lyd på
• Les gjennom uten lyd
• Sjekk æ, ø og å etter eksport
• Samkjør skrivemåten av navn

Tempo og visningstid når pausene mangler

Intervjuer og samtaler byr på rask veksling mellom stemmer. Da må tekstene være korte, og du må akseptere at ikke alt blir med ordrett. Kutt fyllord, gjentakelser og avbrutte setninger, men behold den som snakker og hva som blir sagt. Meningen skal være intakt, ikke hvert eneste ord.

Sett en nedre grense for visningstid, slik at ingen tekst blir stående så kort at den ikke rekker å bli lest. Ved siden av dette bør du la teksten stå litt etter at talen slutter, så sant neste setning ikke kommer rett etter. Det gir leseren tid til å ta den inn.

Når to personer snakker i munnen på hverandre, bruk to linjer med tankestrek, én per taler, og hold hver av dem kort. Hold deg til én slik løsning gjennom hele videoen.

En sjekkliste du kan bruke hver uke

Til slutt trenger du en siste gjennomgang før noe publiseres. Lag en kort liste du kan ta frem uten å tenke: er alle linjer innenfor grensen, er tidene i rekkefølge, stemmer navnene, er tegnsettingen konsekvent, og ser teksten riktig ut i selve spilleren og ikke bare i redigeringsprogrammet?

Sjekk gjerne på en mindre skjerm også. Det som er lesbart på en stor monitor kan bli trangt på en telefon, og mange ser video akkurat der. Hvis du kan, få en annen til å se gjennom før du leverer. Et friskt øye finner ting du har sluttet å se.

Listen blir ikke tung når den brukes jevnlig. Etter et par uker går den nesten av seg selv, og du bruker mindre tid på retting enn du gjorde før.

• Linjelengde og antall linjer
• Rekkefølge og lengde på tidene
• Navn, tall og tegnsetting
• Test i den spilleren videoen skal vises i