Fra rå tale til ferdig tekst: slik blir en undertekstfil laget
Et blikk bak kulissene på teksting: hvordan vi går fra utskrift til lesbare undertekster med riktige linjebrudd, tempo og en siste kontroll av æ, ø og å.
6 min lesetid
Utgangspunktet er alltid lyden, ikke utskriften
Når jeg tekster en video, starter jeg ikke med tekstfilen. Jeg starter med å høre gjennom materialet i sin helhet, gjerne med hodetelefoner og uten bilde de første minuttene. Da hører jeg hvem som snakker, hvor pausene ligger og hvor taleren bytter tanke. Det er pausene som til slutt bestemmer hvor en undertekst skal begynne og slutte, og de finner man ikke i en rå utskrift.
Mange som har laget tekst før, tror arbeidet består i å skrive ned det som sies. I praksis er det mer å velge bort enn å skrive. Muntlig tale har gjentakelser, nøling og halve setninger som fungerer i øret, men blir slitsomme å lese. En god undertekst gir meningen, ikke hvert eneste ord.
I kurset viser jeg dette med korte lydklipp som deltakerne selv skal tekste, først ordrett og deretter redigert. Forskjellen i lesbarhet er stor, og den blir tydelig allerede etter første gjennomlesing.
- Hør gjennom hele klippet før du skriver
- Merk deg taleskifter og tydelige pauser
- Skill mellom det som må med og det som kan utelates
Automatisk utskrift er et råmateriale
Jeg bruker ofte en automatisk utskrift som første utkast, fordi den sparer tid på selve skrivingen. Men den må behandles som et utkast, aldri som et resultat. Feilene kommer sjelden der man venter dem: egennavn, stedsnavn, fagord og tall blir ofte skrevet feil, og setningsskiller havner på steder som endrer meningen.
Jeg går derfor gjennom utkastet linje for linje mot lyden, og jeg stopper hver gang et navn eller et tall dukker opp. Det tar lengre tid enn å lese gjennom i ett strekk, men det er den eneste måten å fange feil som ser riktige ut. En setning kan være korrekt norsk og likevel si noe annet enn taleren sa.
Til slutt rydder jeg i tegnsettingen. Automatiske verktøy setter gjerne punktum midt i en tanke, og da blir tekstene hakkete. Jeg flytter, slår sammen og deler til rytmen følger talen.
- Kontroller alle egennavn og tall mot lyden
- Rett setningsskiller som endrer meningen
- Les utkastet høyt mens lyden går
Linjebrudd: der jeg faktisk bruker tiden
Det mest tidkrevende er linjebruddene. Jeg prøver å dele undertekster der leseren naturlig tar pust, helst etter et komma, før en konjunksjon eller mellom setningsledd. Et brudd midt i en preposisjonsfrase eller mellom artikkel og substantiv tvinger øyet til å hoppe, og det merkes selv om man ikke vet hvorfor.
Jeg holder meg som regel til to linjer, og jeg prøver å gjøre den øverste linjen litt kortere enn den nederste, slik at teksten ligger rolig i bildet. Lange sammensatte ord, som vi har mange av på norsk, gjør dette vanskeligere, for de kan ikke deles uten at de blir uleselige. Da må setningen omformuleres.
Jeg tester ofte ved å lese bare tekstblokkene i takt med klokka, uten lyd. Hvis jeg snubler, vil seeren snuble også, og linjen må jobbes om.
- Del etter komma og før bindeord
- Unngå brudd mellom artikkel og substantiv
- Omformuler når et langt sammensatt ord blokkerer
Tempo og visningstid avgjør om teksten blir lest
Hver undertekst må stå lenge nok til å bli lest og ikke så lenge at den glir inn i neste replikk. Jeg regner med at en vanlig seer trenger noen sekunder til en full tolinjers tekst, og jeg gir korte replikker minst like lang tid som det tar å lese dem. Å la en tekst stå litt over når det kommer en pause, er nesten alltid riktig.
Klipp i bildet er en annen faktor. Når bildet skifter, leser øyet på nytt, så jeg prøver å la undertekster bytte i samme øyeblikk som klippet, ikke rett før eller etter. Det gjør at seeren slipper å lese den samme linjen to ganger.
Dette er arbeid som ikke kan automatiseres fullt ut, fordi det avhenger av klippet og av hvem som ser på. Jeg justerer derfor tidskodene for hånd i en egen runde, adskilt fra selve skrivingen.
- Gi korte replikker tid nok til å leses
- La tekstskifte følge klipp i bildet
- Gjør tidskoder til en egen arbeidsrunde
Æ, ø og å og de små feilene som sniker seg inn
Norske tegn er en egen kontrollpunkt. Filer som flyttes mellom programmer kan miste tegn, og i verste fall dukker det opp rare symboler i stedet for æ, ø og å. Jeg åpner derfor alltid den ferdige filen i et annet program enn det jeg lagde den i, og sjekker spesielt tekster med mange spesialtegn.
I tillegg ser jeg etter de vanlige rettskrivingsfeilene: sammenskriving og særskriving, forveksling mellom å og og, og feil bruk av de og dem. Slike feil virker små, men de svekker tilliten til resten av videoen, særlig i redaksjonelt materiale.
Jeg leser filen en gang til fra bunnen og opp. Det høres merkelig ut, men da leser jeg ordene og ikke meningen, og de siste skrivefeilene viser seg.
- Åpne ferdig fil i et annet program
- Sjekk særskriving og sammenskriving
- Les teksten baklengs som siste rettskrivingsrunde
Siste gjennomgang før publisering
Før filen følger videoen ut, ser jeg hele sendingen med tekst på, på en vanlig skjerm og helst også på en mindre. Da oppdager jeg tekster som havner for nær kanten, linjer som blir for lange på en liten flate og steder der teksten dekker noe viktig i bildet.
Jeg har en kort sjekkliste jeg går gjennom hver gang: navn og tall mot lyden, linjebrudd, visningstid, norske tegn og plassering. Den er ikke avansert, men den hindrer at jeg hopper over noe når jeg er trett eller har det travelt.
Det viktigste jeg har lært, er at ingen oppdager sine egne feil like godt som en annen. Hvis det er mulig, la noen andre se gjennom filen før den publiseres.
- Se hele sendingen på liten og stor skjerm
- Bruk samme sjekkliste hver gang
- La helst en annen lese gjennom
Teksting er mer håndverk enn teknikk. Verktøyene gir et utkast, men det er lyttingen, linjebruddene, tidskodene og den siste kontrollen som gjør teksten lesbar. Jeg bruker de samme rutinene i hver sending, og det er dem du lærer i kurset, steg for steg og med egne eksempler du kan øve på før du publiserer noe selv.
Les også
-
Vanlige feil i redaksjonell kontroll av tekst til video
Mange feil i undertekster og grafikk slipper gjennom fordi kontrollen kommer for sent eller gjøres uten rutine. Her er de vanligste, og hvordan en enkel sjekkliste fanger dem før publisering.
-
Fra rå autotekst til lesbare undertekster: Kristins første kursuke
Kristin leverte videoer med automatisk tekst som ingen orket å lese. Her er hva hun endret i linjebrudd, tempo og rettskriving, og hvordan teksten ble lett å følge.
