Sjekkliste for teksting: dette bør du gå gjennom før du bestemmer deg
En praktisk liste over spørsmål om linjebrudd, tempo, rettskriving og automatiske tekster, slik at du vet hva du skal vurdere før du velger hvordan du tekster videoene dine.
5 min lesetid
Start med hva teksten skal gjøre
Før du åpner et tekstingsprogram, bør du være tydelig på hvorfor videoen skal ha undertekster. Skal de hjelpe døve og tunghørte seere, gjøre innholdet forståelig uten lyd, eller oversette tale? Svaret styrer hvor mye av det som sies som må med, og hvor mye du kan kutte. En nyhetsreportasje som ses på mobil i en kø krever noe annet enn en foreleser som skal kunne følges i et møterom.
Jeg pleier å skrive ned formålet i én setning og legge det ved prosjektet. Den setningen blir et mål når du senere må velge mellom to formuleringer. Skriv også ned hvem som ser: voksne som leser raskt, eller et publikum som trenger mer tid. Dette er første punkt på listen, og det koster deg ti minutter.
- Hvem er seeren, og hvor ser de videoen?
- Skal teksten gjengi alt, eller sammenfatte?
- Skal lyder og musikk beskrives?
Linjebrudd og linjelengde
Et godt linjebrudd følger tankegangen i setningen. Del helst ved komma, ved en konjunksjon eller mellom et subjekt og verbet som hører til, ikke midt i en preposisjonsfrase eller mellom artikkel og substantiv. Når linjen brytes på feil sted, må øyet hoppe og hjernen sette sammen betydningen på nytt, og det går på bekostning av bildet.
Hold deg til høyst to linjer, og la den øverste linjen gjerne være litt kortere enn den nederste når det passer. Svært lange linjer tvinger blikket langt sideveis, mens svært korte gir mange blink. Les linjene høyt uten lyd: stopper du opp, vil seeren også gjøre det. Det er en enkel kontroll som fanger mye.
- Maks to linjer per tekstblokk
- Bryt ved naturlige pauser i setningen
- Ikke skill artikkel fra substantiv
Tempo og visningstid
Visningstiden avgjør om teksten blir lest eller bare sett. En kort tekstblokk trenger likevel nok tid til at seeren rekker å lese den én gang, og lengre blokker trenger tid i forhold til antall tegn. Mange bruker en leshastighet i retning av femten til tjue tegn i sekundet som utgangspunkt, men juster etter målgruppen og etter hvor krevende innholdet er.
La teksten komme inn omtrent samtidig med at personen begynner å snakke, og gå ut kort tid etter at ytringen er ferdig. Ved klipp i bildet er det ofte lurt å la teksten følge klippet, slik at den ikke flyter over i en ny scene. Test tempoet ved å la en kollega som ikke har sett videoen lese teksten, og spør om de rakk alt.
- Sjekk tegn per sekund i lange blokker
- Synkroniser inngang med talen
- Følg bildeklipp der det er naturlig
Rettskriving og norske tegn
Norske undertekster krever kontroll av æ, ø og å, og av at tegnene ikke blir byttet ut med noe annet når filen eksporteres eller lastes opp. Åpne den ferdige filen i spilleren du faktisk skal bruke og se etter ødelagte tegn, spesielt i store bokstaver og i tall med benevning. Et feil tegn i et navn eller et stedsnavn blir fort det seeren husker.
Kontroller også sammensatte ord, tall og forkortelser mot en fast skrivemåte. Skriv gjerne ned noen få beslutninger, for eksempel om du skriver tall som siffer eller bokstaver, og følg dem gjennom hele videoen. Konsekvens gir ro. En rettskrivingskontroll i programmet hjelper, men den fanger ikke ord som er riktig stavet og likevel feil.
- Test æ, ø og å i eksportert fil
- Bruk samme skrivemåte for tall
- Les navn og stedsnavn mot kilde
Automatiske tekster krever gjennomlesing
Automatisk generert tekst er et utkast, ikke et ferdig produkt. Den feiltolker ofte dialekt, fagord, egennavn og ord som høres like ut, og den setter sjelden fornuftige linjebrudd. Regn med å lese hele teksten mot lyden minst én gang, gjerne med lyden på og blikket på teksten, og rett alt som endrer meningen.
Vurder om automatikk faktisk sparer tid i ditt tilfelle. Ved klar tale og lite fagspråk kan utkastet gi et godt grunnlag. Ved støy, flere som snakker i munnen på hverandre eller sterk dialekt kan det være raskere å skrive fra bunnen. Prøv med to eller tre minutter av materialet først, og mål hvor lang tid rettingen tar.
- Lytt mens du leser, ikke bare les
- Vær ekstra nøye med egennavn og tall
- Test på en kort bit før du bestemmer deg
Siste gjennomgang før publisering
Når teksten er ferdig, spill av hele videoen fra start til slutt i full størrelse, helst på to ulike skjermer, gjerne en mobil og en større skjerm. Se etter tekst som havner utenfor bildet, som skjuler et ansikt eller som kolliderer med grafikk nederst i bildet. Kontroller at kontrasten mot bakgrunnen er god også i lyse scener.
Til slutt går du gjennom listen en gang til: formål, linjebrudd, tempo, tegn og automatikk. Hvis alle punkter er avkrysset, kan du publisere med ro. Hvis ett punkt vakler, er det bedre å bruke en halvtime til enn å rette opp etter at videoen er sendt ut.
- Spill av hele videoen på to skjermer
- Se etter tekst som dekker ansikt eller grafikk
- Kryss av hvert punkt før du publiserer
En sjekkliste gjør ikke teksting enklere, men den gjør det mindre tilfeldig. Gå gjennom formål, linjebrudd, tempo, norske tegn og automatiske tekster i den rekkefølgen, og noter hva som tok tid. Da vet du hva du trenger å øve mer på, og hva du trygt kan gjøre raskere neste gang du skal tekste en video.
Les også
-
Fra rå tale til ferdig tekst: slik blir en undertekstfil laget
Et blikk bak kulissene på teksting: hvordan vi går fra utskrift til lesbare undertekster med riktige linjebrudd, tempo og en siste kontroll av æ, ø og å.
-
Da Kristian fikk teksten til å holde på en liten skjerm
En kort historie om Kristian, som lagde videoer for en lokal forening og oppdaget at teksten hans var vanskelig å lese på mobil. Dette endret han, steg for steg.
