Hva lesbarhet koster, og hva som gjør at prisen varierer
Lesbarhet i video handler om tid, ikke dyr programvare. Her går jeg gjennom hva som driver arbeidsmengden når du kontrollerer kontrast, tekststørrelse og visningstid.
5 min lesetid
Prisen er for det meste tid
Når noen spør meg hva lesbarhet koster, er svaret sjelden et beløp i verktøy. Kontrast, tekststørrelse og visningstid kan sjekkes med enkle midler, og det meste av programvaren du trenger, ligger allerede i redigeringsprogrammet. Det som faktisk koster, er timene der noen ser nøye på bildet, leser teksten som en tilskuer og noterer hva som ikke holder.
Derfor varierer regningen mer med videoens lengde og kompleksitet enn med noe annet. En ti minutters samtale i fast kamerainnstilling med hvit tekst på mørk bakgrunn er ferdig kontrollert på kort tid. En reportasje med skiftende lokasjoner, lyse himler og bevegelig grafikk krever at hver endring av bakgrunn vurderes for seg.
Jeg anbefaler å regne lesbarhetskontroll som en egen post i budsjettet, ikke som noe som kommer gratis med klippingen. Da blir det synlig hva som brukes, og det blir lettere å forsvare tiden når produksjonen er presset mot slutten.
- Videoens lengde og antall klipp
- Hvor mye bakgrunnen endrer seg bak teksten
- Antall ulike grafikktyper i samme sending
Kontrast: der de skjulte timene ligger
Kontrast ser enkelt ut, men tar ofte lengst tid. Tekst som er lesbar i ett bilde, kan forsvinne i det neste fordi bakgrunnen blir lysere. Hvis du bruker faste bakgrunnsbokser eller en svak skygge, kan du slippe å vurdere hvert klipp, og kontrollen går raskt.
Velger du derimot tekst rett på bildet, må du sjekke hvert sted der teksten står. Det er her prisen stiger. Jeg ber elevene mine pause på de lyseste og mest urolige bildene og lese teksten på avstand, for det er der svakhetene viser seg.
En tommelfingerregel er å bruke kontrastverktøy til å få et tall, men la øynene ha det siste ordet. Et godkjent tall betyr lite hvis tekstens tynne streker likevel flimrer på en liten mobilskjerm.
Tekststørrelse og trygge områder
Tekststørrelse avgjør hvor mye tekst som får plass, og dermed hvor mange tekstblokker som trengs. Større tekst gir flere, kortere blokker og mer arbeid med oppdeling, men den leses raskere og på flere skjermer. Her bør du ta valget tidlig, før du setter opp alle navnebånd og tittelkort.
Trygge områder er den andre kostnadsdriveren. Hvis videoen skal vises både på fjernsyn, nettbrett og mobil, må teksten ligge innenfor et felt der ingenting kuttes eller skjules bak grensesnitt. Hver ekstra visningsflate betyr en ny runde med kontroll.
Det som sparer tid, er et fast oppsett som du gjenbruker. Lager du en mal med riktig marg og størrelse én gang, slipper du å justere hver eneste tekst for hånd, og kontrollen blir en bekreftelse i stedet for et nytt arbeid.
- Velg størrelse før du bygger grafikken
- Test på minst én liten og én stor skjerm
Visningstid og lesetempo
Visningstid er den delen av lesbarheten som oftest blir undervurdert. En tekst må stå lenge nok til at en vanlig leser rekker å lese den, og det avhenger av hvor mange ord den har. Å lese teksten høyt i et rolig tempo er en enkel måte å få en grov målestokk på.
Prisen her avhenger av hvor mye du må endre. Er teksten allerede satt med fornuftig rytme, holder det med stikkprøver. Er den laget raskt eller hentet fra en automatisk transkripsjon, må mange blokker forlenges eller deles, og det tar tid å få klippingen til å gå opp.
Husk at lengre visningstid kan kollidere med klippene rundt. Noen ganger er det riktig å korte ned teksten i stedet for å forlenge den, og den avgjørelsen krever en redaktør som kjenner innholdet.
Ulike skjermer som ekstra arbeid
Jo flere skjermer teksten skal fungere på, desto mer tid går med. En kontroll på kun ett kontrollmonitor gir et pent resultat, men ikke nødvendigvis et sant bilde av hva seeren får. Mobil med lav lysstyrke i sollys er en helt annen virkelighet enn en kalibrert skjerm.
Jeg foreslår å velge to til tre kontrollsituasjoner som dekker det meste av publikum, og å holde seg til dem. Det gir en forutsigbar tidsbruk og et resultat du kan forklare til oppdragsgiver uten å love noe som ikke lar seg teste.
Hvis du får spørsmål om hva som er nok, svarer jeg at det er nok når du kan peke på hva du har sjekket og hvorfor. Dokumentasjonen trenger ikke være lang, men den bør finnes.
- Én stor skjerm, én mobil og én i svakt lys
- Notér hva som er sjekket
Slik holder du kostnaden nede uten å kutte kvalitet
De beste besparelsene kommer tidlig. Bestem tekststørrelse, farger og marger før du begynner å sette tekst, og lag maler du kan bruke om igjen. Da blir lesbarhetskontrollen en rask gjennomgang i stedet for en ny runde med retting.
Samle også kontrollen til ett sted i prosessen. Å sjekke litt hele veien høres effektivt ut, men gir ofte mer fram og tilbake. En avsatt økt mot slutten, med en enkel sjekkliste, er billigere og gir færre oversette feil.
Til slutt: ikke spar bort den siste lesingen. Det er den som fanger det alle andre trinn overså, og det er nesten alltid billigere å rette en feil før publisering enn etter.
Lesbarhet koster først og fremst tid, og tiden styres av videoens lengde, hvor urolig bildet er og hvor mange skjermer teksten skal fungere på. Du holder prisen nede med faste maler, tidlige valg og én samlet kontroll. Spar aldri bort den siste lesingen, for den er billig sammenlignet med en rettelse etter at videoen er ute.
Les også
-
Fra rå autotekst til lesbare undertekster: Kristins første kursuke
Kristin leverte videoer med automatisk tekst som ingen orket å lese. Her er hva hun endret i linjebrudd, tempo og rettskriving, og hvordan teksten ble lett å følge.
-
Hvor langt inn fra kanten skal et navnebånd stå?
Plassering av navnebånd er det kursdeltakerne spør oftest om. Her får du et konkret svar om trygge områder, avstand fra kant og hvordan du sjekker oppsettet før publisering.